Positiv atferdsstøtte i skolen 2007-2012 – en longitudinell evaluerings- og utviklingsstudie

Studiens overordnede hensikt

Bidra til økt kunnskap om;

• Barns sosiale utvikling i dagens Norge og hvilken betydning skolens og dens læringsmiljø har i denne sammenheng
• Gode måter å bygge opp et vedvarende positivt og støttende læringsmiljø for alle elever
• Virkningsfulle og inkluderende måter å forebygge atferdsproblemer, faglige nederlag og mistrivsel i skolen.

Mer spesifikt innebærer dette at vi vil a) Studere utviklingen av læringsmiljøet og atferds- og mestringsproblemer over tid i et utvalg skoler som driver ordinær praksis (”business as usual”, BAU, kontrollgruppe), b) Bredt undersøke kort- og langtidseffekter i et utvalg skoler som implementerer den skoleomfattende intervensjonsmodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen), samt undersøke hvilke forhold som særlig ser ut til å påvirke tiltaksutbyttet for elever og lærere samt (c) Evaluere utbyttet av en kortversjon av PALS (kalt PALS Komprimert, PC). Gutter og jenters, risikoelevers og innvandrerelevers utvikling og tiltaksutbytte vil bli spesielt vektlagt. 

Studien er på flere måter unik og vil kunne gi viktig ny kunnskap. Studier av den individuelle utviklingen hos en stor gruppe elever over flere skoleår og studier der en følger utviklingen i et større utvalg skoler over lengre tid har ikke tidligere blitt gjort i Norge (Skandinavia). Ei heller har det tidligere i blitt gjennomført en så omfattende evaluering av skolebaserte program for forebygging av alvorlige atferdsproblemer i vårt land.

Bakgrunn for studien

Det er ingen tvil om at mange barn og unge sliter på skolen enten faglig eller sosialt og at både kvaliteten på læringsmiljøet og den hjelp og støtte som elevene tilbys varierer betydelig fra skole til skole. Økt kunnskap om barns sosiale utvikling i dagens Norge, hva som påvirker denne utviklingen samt økt kunnskap om effektive (resultatgivende) inkluderende skoletiltak for å forebygge og redusere atferds- og mestringsproblemer er sentrale forutsetninger for å bedre kunne sikre at alle barn og unge får en optimal positiv utvikling og læringsutbytte.

På dette grunnlag ble tiltaksmodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen), på initiativ fra Atferdssenteret, for første gang prøvd ut og evaluert i 4 intervensjonsskoler og 4 sammenligningsskoler i perioden 2002-2005. Resultatene var generelt meget lovende (Sørlie & Ogden, 2007), også for fremmedspråkselever (Ogden, Sørlie, & Hagen, 2007). PALS ble i 2006 anbefalt videreført og ytterligere evaluert av en uavhengig forskergruppe (Udir/SHdir, 2006). Pr. 2012 er det drøyt 200 PALS-skoler i Norge. 

Da det var behov for en mer omfattende evaluering av PALS-modellens effektivitet ble det i 2007 igangsatt en ny forskningsbasert evalueringsstudie som ble kalt ”Positiv atferdsstøtte i skolen 2007-2012”. Studien finansieres med midler bl.a. fra Utdanningsdirektoratet og er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Personvernombudet for forskning og Regional forskningsetisk komité.

Utvalg

I alt deltar 65 barneskoler rundt om i landet, hvorav 28 skoler implementerer den 3-årige PALS-modellen fra høsten 07. En stratifisert/matsjet kontrollgruppe på 20 skoler beliggende i de samme kommunene som PALS-skolene skal i perioden  07-11 drive ordinær praksis (BAU). Disse skolene deltar dessuten i en egen delstudie kalt “Utvikling av atferds- og mestringsproblemer i skolen”. Ytterligere 17 skoler beliggende i fire andre kommuner enn de øvrige, implementerer fra høsten 08 programmet “PALS Komprimert” (PC) (for nærmere beskrivelse, se Ogden, Sørlie, Arnesen, Meek Hansen, in press). Ved årets slutt i 2011 hadde ca. 15.000 elever (4.-7.klasse), 2500 skoleansatte og 2000 foreldre bidratt med informasjon til studien på ett eller flere målepunkt.

Metode

Studien baseres på et såkalt forsterket “experimental non-equivalent comparison group design”. Data samles inn på årlig basis (totalt 6 målepunkt), primært via elektroniske spørreskjema, og består hhv. av en dobbel pre-test (før intervensjon), en post-test (ved intervensjonens avslutning), to mellomliggende målinger (intermediate) og en oppfølgingsmåling ett år etter avsluttet implementering (follow-up). Informasjon innhentes både fra skolens administrasjon, alle lærere og SFO-ansatte, alle elever på 4. - 7.trinn (med skriftlig informert samtykke fra foreldre), samt fra foreldre til en statistisk utvalgt gruppe på ca. 30%. I noen grad vil også nasjonale registerdata (kommune, skolenivå) bli benyttet.

En rekke faktorer som antas å kunne påvirke skolens læringsmiljø og barnas utvikling og mestring studeres. Skolene vil blant ant bli sammenlignet med henhold til ressurser, problembelastning, intervensjonsberedskap, kollektiv mestringskompetanse, undervisningspraksis, klassemiljø og problematferd. Utviklingen i elevenes atferd, sosiale og skolefaglige kompetanse vil også bli sammenlignet over tid. Selve implementeringsprosessen og kvaliteten på skolenes gjennomføring av tiltaksarbeidet vil dessuten bli studert. Det er lagt vekt på bruk av vel utprøvde måleinstrumenter med gode psykometriske egenskaper.

Skolene som deltar mottar noe kompensasjon for at de bidrar med evalueringsdata; bl.a. en forskningsbasert evaluering av situasjonen på egen skole, nyere faglitteratur, twist, gratis årlig deltakelse for inntil 5 personer på en fagkonferanse.  Resultater og tilbakemeldinger fra studien har blitt og vil bli gitt i form av en rekke artikler og foredrag i inn- og utland.

Forskerteamet

Mari-Anne Sørlie (hovedansvarlig forsker)
Terje Ogden (forskningsdirektør) 
Asgeir Røyrhus Olseth (forskningsmedarbeider)
Torbjørn Torsheim (forsker Atferdssenteret/Universitetet i Bergen)

[Teksten er sist gjennomgått 15. februar 2012 av hovedansvarlig forsker Mari-Anne Sørlie]