Positiv atferdsstøtte i skolen

Tidligere forskning

PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) ble første gang evaluert i forbindelse med utprøving og tilpasning av tiltaksmodellen til norsk skole og kultur. Resultatene var generelt meget lovende (Sørlie & Ogden, 2007), også for fremmedspråkselever (Ogden, Sørlie & Hagen, 2007). PALS ble i 2006 anbefalt videreført av en uavhengig forskergruppe (Udir/SHdir, 2006). Med støtte fra Utdanningsdirektoratet skal PALS etter hvert tilbys alle skoler i Norge som ønsker det.

Bakgrunn for studien

Det var behov for ytterligere evaluering for med større sikkerhet å kunne fastslå om PALS har ønskede effekter også i andre skoler enn de 4 utprøvingsskolene. Atferdssenteret igangsatte derfor våren 2007 en ny forskningsbasert evaluering av PALS. Studien er kalt ”Positiv atferdsstøtte i skolen” og er en longitudinell studie med planlagt avslutning i 2012. Studien finansieres med midler bl.a. fra Utdanningsdirektoratet og er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Personvernombudet for forskning og Regional forskningsetisk komité.

Studiens overordnede hensikt

Studien skal finne frem til:

• Bedre måter å bygge opp et vedvarende positivt og støttende læringsmiljø for alle elever

• Mer virkningsfulle og inkluderende måter å forebygge atferdsproblemer, mistrivsel og faglige nederlag i skolen

• Mer virkningsfulle måter å støtte barns sosiale utvikling og pro-sosiale ferdigheter i skolen.

Utvalg

I alt deltar 65 barneskoler, hvorav 28 skoler beliggende i 14 ulike kommuner i Statped-region Øst og Vest implementerer den 3-årige PALS-modellen fra høsten 07. En stratifisert/matsjet kontrollgruppe på 20 skoler fra de samme kommunene skal i perioden 07-11 drive ordinær praksis ("Business as Usual"). Disse skolene deltar for øvrig i en separat forskningsstudie kalt "Utvikling av atferds- og mestringsproblemer i skolen".
Ytterligere 17 skoler implementerer fra 2008 en mindre omfattende variant av PALS-modellen, kalt "PALS Komprimert". Disse skolene ble rekruttert fra andre kommuner, men matsjes slik at de i størst mulig grad kan sammenlignes med de øvrige skolene som deltar.

Metode og implementering

Studien baseres på et såkalt "stratified and matched multiple comparison group design" med to intervensjonsgrupper og en kontrollgruppe. Data samles inn på årlig basis, primært via elektroniske spørreskjema, og betår av en dobbel pretest (før intervensjon), en posttest (ved intervensjonens avslutning), en mellomliggende måling (intermediate) og en oppfølgingsmåling (follow-up) ett år etter avsluttet implementering.
Informasjon innhentes både fra skolens administrasjon, alle lærere/SFO-ansatte, alle elever fra 4.trinn og oppover, samt fra foreldre til en statistisk utvalgt gruppe på ca. 30%. En rekke forhold som antas å kunne påvirke skolens læringsmiljø og barns atferdsutvikling og mestring vil bli studert. Skolene vil blant annet bli sammenlignet med henhold til ressurser og intervensjonsberedskap (readiness), kollektiv mestringskompetanse, undervisningspraksis, klassemiljø og problematferd. Utviklingen i elevenes atferd, sosiale og skolefaglig kompetanse vil også bli sammenlignet over tid. Selve implementeringsprosessen og kvaliteten på skolenes gjennomføring av program- og tiltaksarbeidet vil dessuten bli studert. I alt deltar ca. 12000 elever, 2500 ansatte og 3500 foreldre.

Det vil bli gitt tilbakemeldinger fra studien i form av nyhetsbrev, foredrag og artikler. Skolene som deltar vil motta noe kompensasjon for at de bidrar med evalueringsdata. De vil bl.a. få en forskningsbasert evaluering av skolemiljøet sitt og en vurdering av utviklingen over de fire årene studien dekker.

Samarbeidspartner

I tilknytning til studien er et etablert et samarbeid med Universitetet i Oregon som gjennomfører en tilsvarende studie i 40 ungdomsskoler i USA (finansiert av NIDA; National Institue of Drug Abuse). Hensikten med samarbeidet er bl.a. å kunne undersøke nærmere om skoleomfattende innsats som PALS kan forebygge alvorlige atferdsproblemer som kriminalitet, vold og rusmisbruk blant ungdom. Deler av spørreskjemabatteriet benyttes også i et barnehageprosjekt tilknyttet Barns Sosiale Utvikling.

Forskerteamet

Mari-Anne Sørlie (hovedansvarlig forsker)
Terje Ogden (forskningsdirektør) 
Asgeir Røyrhus Olseth (forskningsmedarbeider)
Torbjørn Torsheim (forsker Atferdssenteret/Universitetet i Bergen)