Parent Management Training – Oregon behandlingseffektstudie

Evaluering

Effektstudien startet i 2001 og involverte omtrent 20 terapeuter fra det første utdanningskullet av norske PMTO-terapeuter eller Generasjon 1 (G1), og familiene de behandlet, samt kontrollterapeuter og kontrollfamilier. Målet var å evaluere behandlingen av 112 familier etter hvert som de gjennomgår Parent Management Training - Oregon-modellen (59 familier) eller fikk andre tilbud (53 familier).
Evalueringen ble gjennomført som en pre-post evaluering (før- og etterundersøkelse) i et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette betyr at barn som har vært aktuelle for PMTO ble fordelt tilfeldig på PMTO eller annen behandling. På denne måten unngikk man en selektiv fordeling av familier til PMTO eller annen behandling, og man styrte klar av en skjevfordeling av familier på de ulike tiltakene. Måleinstrumentene dekket variabler som beskriver barnets atferd og samhandling med andre, både hjemme og i barnehage/skole. Innhenting av data (informasjon) ble gjennomført ved bruk av spørreskjema, strukturert intervju og observasjon. Både foreldre og lærere deltok som informanter. Et slikt multidesign reduserte feilkilder knyttet til de enkelte metoder og informasjonskilder.

Hypoteser 

Basert på målsettingene for PMTO er forventninger til endringer knyttet til
1) redusert problematferd og økt sosial kompetanse hos barn i PMTO gruppen, i motsetning til kontrollgruppen.
2) at barns skoleprestasjoner og fungering i skole/barnehage blir bedre.
3) at foreldrenes foreldreferdigheter øker.
4) at PMTO sin effekt på barns atferd skjer gjennom økte foreldreferdigheter.

Måleinstrumenter

Bakgrunnsvariablene ble registrert i et spørreskjema til foreldrene og omfattet barnets alder, kjønn, utvikling og helse; foreldrenes etniske bakgrunn, utdanning, inntekt og sivilstatus. Atferdsvurderinger av barna ble foretatt med utgangspunkt i Child Behavior Checklist (CBCL) som ble fylt ut av foreldre (Achenbach, 1991a) og Teacher Report Form (TRF) som ble fylt ut av lærere (Achenbach, 1991b). I tillegg ble det gjennomført en daglig rapportering (Parent Daily Report) av barnets problematferd over tre dager, en liste som inneholder 34 typer antisosiale eller aversive handlinger. Barnas sosiale ferdigheter ble også vurderert av foreldre og lærere med bruk av Social Skills Rating System (Gresham & Elliott. l990). Med utgangspunkt i instrumentet FACES-III (Olson, Portner & Lavee, l985) vurderte foreldrene hver for seg familiens samhold og tilpasning (familiefungering).

Observasjonsdata av familieinteraksjon ble innhentet ved hjelp av videoopptak av en strukturert samspillssituasjon. I denne situasjonen skulle familien bl.a. leke sammen, rydde og drøfte et aktuelt problem. Observasjonen ble vurderert etter en detaljert, kvantitativ observasjonsmetode (Family and Peer Process Code, FPPC) (Stubbs, Crosby, Forgatch & Capaldi, 1998). Foreldreferdigheter ble vurdert av et spørreskjema, kalt koders inntrykk.

Kontakt

For mer informasjon kontakt Terje Ogden eller Kristine Amlund Hagen.

Artikler

Ogden, T. & Amlund-Hagen, K. (2008). Treatment Effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology.

Referanser

Achenbach, T. M. (1991a). Manual for the Child Behavior Checklist and 1991 profile. Burlington: University of Vermont, Department of Psychiatry.
Achenbach, T. M. (1991b). Manual for the Teacher's Report Form and 1991 profile. Burlington: University of Vermont, Department of Psychiatry.
Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (l990). Social Skills Rating System. Circle Pines, MN: American Guidance Service.
Olson, D., Portner, J, & Lavee, Y. (l985). FACES III. University of Minnesota, Department of Family Social Service.
Stubbs, J., Crosby, L., Forgatch, M. S., & Capaldi, D. M. (1998). Family and peer process code: A synthesis of three Oregon Social Learning Center behavior codes (Training manual.). Available from Oregon Social Learning Center; 160 East 4th Avenue, Eugene, OR 97401.