PALS-ambassadørene

På PALS-konferansen 2010 holdt de forelesing om ”Hva skal til for å sikre en god implementering av PALS på kommunalt nivå?” . Det handler om å sikre administrativ og politisk støtte i kommunen, opplutning om PALS i skolepersonalet og å få med seg PP-tjenesten og andre støtte tjenester. Samtidig har begge rektorene erfart at de selv har implementert PALS-modellen uten at alle ønskede støttespillere har stilt opp eller vært like aktive - og at det lar seg gjøre. Mysen skole forankret intensjonsavtalen om innføringen av PALS på administrativt plan i kommunen for fire år siden. Rektor Thorfinn Oustorp mener i ettertid det hadde vært en fordel med politisk forankring av avtalen også.

- Skoleleders rolle er alfa og omega i implementeringen. Lærerne må få ros når de gjør en god jobb. Det må også politikere og de som sitter i administrasjonen i kommunen få, når de stiller opp for skolen, mener Oustorp.

Både Oustorp og Sandvik er rause med konkret belønningen i form av Bra-kort både til elever, lærere og skoleadministrasjon.

- Til og med personalet i kassen på butikken på Harestua har fått Bra-kort. Det handler om å spre verdiene fra PALS og gi ros til dem som fortjener det og gjør jobben sin som forventet, mener Sandvik.

Harestua skole var en av fire skoler som deltok i pilotprosjektet som prøvde ut PALS. Siden har skolen og rektor Arild Sandvik levd tett med PALS.

- Verdiene som ligger i PALS-modellen er blitt et felles ståsted for Harestua skole. PALS er et verktøy for problemløsning som lar eleven få stå i sentrum. Elevene er stolte over PALS på Harestua, sier rektor Sandvik.

Han mener PALS i tillegg til verdisyn, også handler om effektiv utnyttelse av skolens tilmålte ressurser.

- Det er mer effektivt å bruke PALS-verktøyet ”sjekk inn- sjekk ut” ett minutt hver morgen og ett minutt hver ettermiddag, enn å koble inn PP-tjenesten og barnevern når vi har en elev som sliter. Ved å flytte fokus fra lærer til elev - som man gjør i PALS - lager vi systemer på skolen for at eleven skal lykkes. Det er god ressursutnyttelse, i tillegg til at elevene trives bedre på skolen, mener Sandvik.

Han etterlyser sterkere engasjement for PALS-modellen fra andre tjenester for barn og ungdom i kommunen.

- Jeg ønsker å bli spurt om SWISS-data, dvs. registreringen av problematferd. Om det går ned hva vi får til. I tillegg ønsker jeg meg en PP-tjeneste som kan bidra med veiledning av lærere i PALS, et kommunalt lavterskeltilbud innenfor barnevernet om PMTO-foreldreveiledning for foreldre, samtidig som kommunen utdanner PMTO-terapeuter. Jeg ønsker at alle skal jobbe sammen. I dag møter ofte foreldre og skolen henholdsvis barnevern og PP-tjeneste hver for seg, men alle bør møtes samtidig med ett fokus: Dette barnet skal lykkes, sier rektor Arild Sandvik.