I-PALS for skolefaglige og sosiale ferdigheter

I-PALS er et utprøvingsprosjekt som går fra 2009-2011 for dynamisk vurdering av tidlige leseferdigheter. Prosjektet prøver å finne ut om det er mulig for en skole å organisere sine ressurser på en slik måte at de fanger opp elever som trenger støtte.

- Spørsmålet er hvordan vi skal organisere skolehverdagen for å fremme skolefaglige ferdigheter og redusere problematferd, sa Arnesen og Meek-Hansen under forelesningen

De deler elevmassen inn i en pyramide med tre nivåer. Det nederste nivået er grønt. Der befinner mellom 80 og 90 prosent av elevene seg. De lærer det skolefaglige og mestrer sosiale ferdigheter som forventet på sitt alderstrinn. Neste nivå er gult. Der befinner mellom fem og ti prosent av elevene seg. Denne gruppen lærer ikke skolefaglig og sosiale ferdigheter som forventet og trenger supplerende, målrettede tiltak. Dette er barn læreren ofte er bekymret for. De får ikke spesialundervisning, men trenger likevel mer hjelp enn flertallet av barna. Det siste nivået er rødt. Dette er en liten gruppe – mellom en og fem prosent av elevene. De viser betydelige problemer og trenger mer hjelp for å lykkes. De trenger mer intensive tiltak.

- For å kunne gi hvert barn den hjelpen de trenger for å lykkes, må vi vite hvilke barn det er snakk om og helt spesifikt hva det enkelte barnet trenger hjelp til, påpeker Arnesen og Meek-Hansen.

Fra spesialpedagogikken har de hentet begrepet Respons til Intervensjon, og bruker dette som tilnærming til elevenes utfordringer. Det er en læringsmodell som er evidensbasert, vurderingsbasert, skoleomfattende, problemløsningsorientert og bygger på prosedyrer.

- For å få dette må vi samle inn og bruke data. For at eleven skal få utbytte av intervensjonen, må den tilpasses og følges opp, sier Arnesen.

- Kartleggingen må starte tidlig, i 1. klasse. Dette er noe annet enn den tradisjonelle vente-og-se-holdningen, sier Meek-Hansen.

- Alle barn har utviklingsmuligheter. Vi identifiserer risiko, og leter etter muligheter for at alle kan få god og positiv utvikling, til tross for vansker, sier Anne Arnesen.

Kartleggingen handler også om å finne ut hvor og når det oppstår problematferd. Skjer det i klasserommet? I alle fag? Hele tiden? Hvis det viser seg at mattetimene går uten problemer, lærer trolig barnet matte ut fra sine forutsetninger. Når barnet viser problematferd, viser det frustrasjon som følge av ikke å lykkes. Eller de viser problematferd av andre grunner, får deretter skolefaglige vansker og taper terreng.

- Læreren har lett for å se glemte bøker, eller bøker som går veggimellom. For å stanse dette, må vi å øke barnets mestring, sier Meek-Hansen og Arnesen.

I-PALS er foreløpig under utvikling. I første omgang har Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen valgt å jobbe med vurdering, intervensjon og oppfølging av elevenes leseferdigheter. Grunnen er at leseferdigheter har stor betydning for annen skolefaglig utvikling.

- Vi mener at metoden også kan brukes i matematikk, sier Meek-Hansen.

I-PALS tar utgangspunkt i komptansemålene for hvert klassetrinn.

- Målet er tidligst mulig å finne de barna som er i risiko for å utvikle problemer senere. Dersom man trenger mer spesialisert utredning, må man hente inn PP-tjenesten til enkeltelever når det er nødvendig.

- I I-PALS kartlegges alle elevene tre ganger i året; i september, januar og april. Da kan vi sette i gang tiltak dagen etter. Kartleggingen skjer ved at alle barn leser høyt en tekst i et minutt for sin lærer. Elevene som leser som forventet, fortsetter som vanlig. Elevene som trenger noe mer støtte, får som del av norskfaget jobbe mer i smågrupper etter leseferdigheter. Elevene som trenger intensive tiltak, får individuell undervisning, forklarer Arnesen.

For å finne ut om intervensjonen virker, gjøres det systematiske vurderinger hver 14. dag eller hver måned.

- Elevene skal få en mestringsopplevelse. Etter hvert kan de gå tilbake til fellesundervisningen, og de slipper å vise frustrasjon gjennom utfordrende atferd.

I-PALS er under utprøving på fire skoler: Harestua og Grua barneskoler i Oppland, samt barneskolene Veien og Berger i Buskerud.

Under PALS-konferansen delte skolene sine erfaringer med I-PALS. På Veien skole bruker lærerne kartleggingsteksten til repetert lesing for barn som trenger mer hjelp. Hver uke leser elevene den samme teksten høyt for læreren i ett minutt.

- De ser hvordan prikken i teksten flytter seg lenger ned for hver uke, fortalte kontaktlærer Guri Eldevik.

Rektor Wenche Hustadnes Hagen fra Grua skole fortalte at kartleggingen og fokuset på lesing gjennom I-PALS har styrket leseferdighetene til alle elevene. Hun understreket samtidig at kartleggingen har gitt lærerne god oversikt over alle elevenes leseutvikling