Studien er godkjent av Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD) / Personvernombudet for forskning og Regional forskningsetisk komité (RekSør), og den inngår som en delstudie i evalueringen av PALS-modellen.
Situasjonen i dagens skoler vil bli sett i forhold til situasjonen slik den var på 1980–1990-tallet. Datamaterialet vil også bli brukt som sammenlikningsgrunnlag i en parallell evalueringsstudie av den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samspill i skolen).
Bakgrunn
I offentlige dokumenter og ulike faglitterære bidrag hevdes atferds- og mestringsproblemer å være et økende problem, ikke bare i Norge, men i mange vestlige land (eks. St.meld. 40). Hvorvidt påstandene faktisk stemmer, kan det imidlertid stilles spørsmålstegn ved.
Studier gjennomført på 90-tallet indikerte eksempelvis at et stabilt antall på ca. 10 prosent av norske elever har sosial-emosjonelle problemer som er såpass omfattende eller alvorlige at de påkaller oppmerksomhet og bekymring. Om omfanget av mer og mindre alvorlige atferds- og mestringsproblemer blant skolebarn er stabilt, økende eller synkende nå på begynnelsen av det nye årtusenet, har vi i Norge imidlertid liten oversikt over. Studier der man følger atferds- og mestringsutvikling i et bestemt utvalg skoler over flere år, er tilnærmet total «mangelvare» i vårt land. Hvor mange norske skolebarn som hvert år er i henholdsvis høy, moderat og lav risiko for utvikling av alvorlige atferds- og mestringsproblemer, har man også svært begrenset kunnskap om. Per dato finnes det oss bekjent ingen publiserte studier der man har kartlagt og fulgt norske risikoelevers sosiale, atferdsmessige og skolefaglige utvikling over tid.
Studiens hensikt
Sett i lys av det til dels både mangelfulle og manglende kunnskapsbildet om atferds- og mestringsproblematikk i dagens skole, vil deltakerskolene gi et viktig bidrag til både ny og økt kunnskap av betydning for så vel a) skolens videre problemforebyggende innsats og mestring av atferdsvanskelige og skolesvake elever som b) for skolepolitiske myndigheter.
For å komplettere det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget, ble det derfor i studien lagt opp til å;
-
følge den generelle atferds- og mestringsutviklingen i et utvalg norske barneskoler over tid og undersøke om utviklingen varierer med skolestørrelse, geografisk beliggenhet osv.,
-
undersøke om omfanget av mer og mindre alvorlige atferds- og mestringsproblemer er stabilt, synkende eller økende sett i forhold til situasjonen på 1990-tallet, og å
-
studere utviklingen over tid hos a) jenter og gutter og b) elever i varierende grad av risiko for utvikling av alvorlige atferds- og mestringsproblemer og c) elever med norsk som sitt henholdsvis første og andre språk.
-
I tillegg sammenliknes situasjonen og utviklingen i de 20 barneskolene med situasjonen og utviklingen i et tilsvarende antall skoler som gjennomfører henholdsvis PALS-modellen eller en mindre omfattende variant av denne.
Resultater og tilbakemeldinger fra studien har blitt – og vil i årene som kommer bli – gitt i form av artikler og foredrag i inn- og utland.
Datainnsamling
I løpet av de fire skoleårene studien dekket, ble det gjennomført seks datainnsamlinger. Informasjon ble innhentet både fra skolens administrasjon, alle lærere, assistenter og SFO-ansatte, alle elever på 4.–7. trinn (med skriftlig informert samtykke fra foreldre), samt fra foreldre til en statistisk utvalgt gruppe på ca. 30 %.
Publikasjoner
Sørlie, M-A., & Ogden, T. (2014a). Mindre problematferd i grunnskolen? Lærervurderinger i et 10-års perspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98, 190−202.
