Utvikling av atferds- og mestringsproblemer i skolen, en longitudinell studie

Situasjonen nå vil bli sett i forhold til situasjonen slik den var på 80-90-tallet. Datamaterialet vil også bli brukt som sammenligningsgrunnlag i en parallell evalueringsstudie av den skoleomfattende tiltaksmodellen ”PALS” (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samspill i skolen).

Bakgrunn

I offentlige dokumenter og ulike faglitterære bidrag hevdes atferds- og mestringsproblemer å være et økende problem, ikke bare i Norge, men i mange vestlige land (eks. St.meld. 40). Hvorvidt påstandene faktisk stemmer, kan det imidlertid stilles spørsmålstegn ved.
Studier gjennomført på 90-tallet indikerte eksempelvis at et stabilt antall på ca. 10 prosent av norske elever har sosial-emosjonelle problemer som er såpass omfattende eller alvorlige at de påkaller oppmerksomhet og bekymring. Om omfanget av mer og mindre alvorlige atferds- og mestringsproblemer blant skolebarn er stabilt, økende eller synkende nå på begynnelsen det nye årtusenet, har vi i Norge imidlertid liten oversikt over. Studier der man følger atferds- og mestringsutvikling i et bestemt utvalg skoler over flere år, er tilnærmet total ”mangelvare” i vårt land. Hvor mange norske skolebarn som hvert år er i henholdsvis høy, moderat og lav risiko for utvikling av alvorlige atferds- og mestringsproblemer, har man også svært begrenset kunnskap om. Pr. dato finnes det oss bekjent ingen publiserte studier der man har kartlagt og fulgt norske risikoelevers sosiale, atferdsmessige og skolefaglige utvikling over tid.

Studiens hensikt

Sett i lys av det til dels både mangelfulle og manglende kunnskapsbildet om atferds- og mestringsproblematikk i dagens skole, vil skolene ved å delta i studien gi et viktig bidrag til både ny og økt kunnskap av betydning for så vel a) skolens videre problemforebyggende innsats og mestring av atferdsvanskelige og skolesvake elever som b) for skolepolitiske myndigheter.

For å komplettere det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget legges det derfor i studien opp til å;

• Følge den generelle atferds- og mestringsutviklingen i et utvalg norske barneskoler over tid og undersøke om utviklingen varierer med skolestørrelse, geografisk beliggenhet etc.
• Undersøke om omfanget av mer og mindre alvorlige atferds- og mestrsingsproblemer er stabilt, synkende eller økende sett i forhold til situasjonen på 90-tallet.
• Studere utviklingen over tid hos a) jenter og gutter og b) elever i varierende grad av risiko for utvikling av alvorlige atferds- og mestringsproblemer og c) elever med norsk som sitt henholdsvis første og andre språk.
• I tillegg vil situasjonen og utviklingen i de 20 barneskolene som deltar i studien bli sammenlignet med situasjonen og utviklingen i et tilsvarende antall skoler som gjennomfører henholdsvis PALS-modellen eller en mindre omfattende variant av denne.

Som gjenytelse for å delta i forskningsstudien vil den enkelte skole få noe kompensasjon fra Atferdssenteret, bl.a. en forskningsbasert evaluering av situasjonen på egen skole, nyere faglitteratur, twist, gratis årlig deltakelse for inntill 5 personer på en fagkonferanse. Resultater og tilbakemeldinger fra studien har blitt og vil bli gitt i form av en rekke artikler og foredrag i inn- og utland. Atferdssenteret har tillatelse til å oppbevare data og kontaktinformasjon til 2022 for å kunne gjennomføre en separat oppfølgingsstudie (offentlige registerdata) i forlengelsen av denne.

Datainnsamling

I løpet av de fire skoleårene studien dekker gjennomføres seks datainnsamlinger og spørreskjemaene besvares primært via internett. Informasjon innhentes både fra skolens administrasjon, alle lærere og SFO-ansatte, alle elever på 4. - 7.trinn (med skriftlig informert samtykke fra foreldre), samt fra foreldre til en statistisk utvalgt gruppe på ca. 30%.

[Teksten er sist gjennomgått 15. februar 2012 av hovedansvarlig forsker Mari-Anne Sørlie]