Flere av forskningsprosjektene skjer i samarbeid med utviklingsavdelingene for barn og ungdom, men med klart skille og arbeidsdeling mellom forsknings- og implementeringsaktiviteter. Samarbeidet gir gode muligheter til å prøve ut nye forskningsbaserte tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer i etablerte praksismiljøer. Samtidig gir det anledning til å gjennomføre kontrollerte evalueringsstudier.
Høy grad av metodeintegritet er viktig for et godt utfall av foreldreprogrammet TIBIR-rådgivning. Dette fremkom i en studie fra Atferdssenteret der metodeintegritet ble definert som i hvilken grad familierådgiverne fulgte de grunnleggende prinsippene for rådgivningen.
Med tett oppfølgning klarer terapeuter bedre å gjennomføre behandlingsopplegg for ungdommer med rusproblemer. Det er imidlertid usikkert om dette påvirker ungdoms faktiske narkotikabruk. Dette viser en studie fra Atferdssenteret. Studien omfatter 21 terapeuters behandling av 41 ungdommer og deres familier.
Resultater fra en nylig publisert artikkel fra Atferdssenteret tyder på at omfanget av problematferd, både på kort og lengre sikt, er vesentlig mindre i skoler der lærerne opplever høy kollektiv mestringskompetanse.
Det er viktig at de offentlige instansers tilbud er til reell nytte samt at virkningsfulle hjelpe- og støttetiltak når fram til alle barn og familier som trenger det. I en artikkel publisert i Children and Youth Services Review ser forskere fra Atferdssenteret på tre ulike måter å motivere og rekruttere etniske minoritetsfamilier til å delta i forskning.
Nødvendigheten av evidens i arbeidet med barn med atferdsvansker er omdiskutert. I en artikkel publisert i tidskriftet Norges barnevern, tar forsker ved Atferdssenteret, John Kjøbli, for seg hva evidens er og hvilke kriterier som ligger til grunn for evidens. Evidens er nødvendig for å sikre at tiltak og innsatser i størst mulig grad er til hjelp for barn med atferdsvansker, argumenterer han.
Forskningsdirektør Terje Ogden ved Atferdssenteret, seniorrådgiver Freja Ulvestad Kärki i Helsedirektoratet og seniorrådgiver Katrine Stegenborg Teigen i Utdanningsdirektoratet skriver i en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Evidence & Policy (Vol 6, no 2, 2010) om samspillet mellom forskning, policyutvikling og praksis innenfor barnevern, psykisk helsevern og utdanningssektoren.
Norge er i dag den eneste nasjonen med et landsdekkende tilbud om påvist virksomme behandlingsmetoder for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Dette har gitt grunnlag for effektstudier av Parent Management Training Orgegon (PMTO) og Multisystemisk terapi (MST), samt undersøkelser knyttet til implementering av programmene i stor skala.
I dag vet vi mer om hvilke metoder som virker for utsatte barn og unge enn om hvordan vi skal få metodene til å nå ut til de som trenger dem. I denne artikkelen beskriver forfatterne den historiske utviklingen av evidensbaserte metoder. Her viser de hvordan forskningens fokus har beveget seg fra enkelt individer via eksperimentelle gruppestudier til systematiske oversikter som sammenfatter resultater fra mange studier
Mange studier har vist at atferdsvansker er mest utbredt blant gutter og av den grunn har de fleste behandlingsmetoder rettet seg mot dem. Med bakgrunn i dette undersøkte forskere ved Atferdssenteret om det var viktige forskjeller mellom gutters og jenters atferd før og etter Multisystemisk terapi (MST). Funnene tyder på at MST er fleksibel og robust nok til å redusere atferdsvansker hos gutter og jenter i like stor grad.
Atferdssenteret. Essendropsgt. 3, 0368 Oslo - Postboks 7053 Majorstuen, 0306 Oslo. Tlf.: 23 20 58 00 - Faks: 23 20 58 01. Send oss en mail. Kontaktinformasjon ansatte.