Special Menu

Du er her:

Barn med lite empatisk atferd

Enkelte barn framstår lite empatiske, med liten omtanke for andre. Familier med denne type problemer kan trenge mer enn vanlig foreldretrening.

En studie ved Atferdssenteret tilsier at blant barn med atferdsproblemer er det mulig å observere hvilke barn som er preget av en lite empatisk atferd. Barn preget av denne type atferd vil kunne ha behov for oppfølging utover regulær PMTO-behandling.

PMTO-behandling

PMTO – Parent Management Training – Oregon – er et behandlingsprogram rettet mot foreldre. Målet er å øke positivt samspill mellom foreldre og barn, hvor foreldre lærer å bruke positive strategier som ros og oppmuntring, samt mild og forutsigbar grensesetting.

Hva er CU-trekk?

Forskerne benytter betegnelsen CU (Callous – Unemotional), og snakker om CU-trekk. Barn med CU-trekk kjennetegnes ved at de viser lav omtanke for andre, at de bryr seg lite om hvordan de presterer – og at de viser lite anger eller skyldfølelse.

Denne gruppen er beskrevet som en undergruppe av barn med alvorlige atferdsvansker. Gruppen skiller seg ut både med hensyn til alvorlighetsgrad og varighet av problemer. Gruppen har både emosjonelle, kognitive og sosiale kjennetegn. For eksempel framviser de mer avvikende verdier og sosiale mål i sosiale situasjoner, og kan være lite oppmerksomme på tegn til frykt, smerte og tristhet hos andre (Frick et al., 2014).  

Internasjonal forskning har vist at disse barna reagerer mindre på straff, og mer på positive forsterkninger, som for eksempel umiddelbare belønninger.

Én til to prosent av et årskull

Denne undergruppen har vist seg å være langt vanligere blant dem som tidlig viser alvorlig problematferd, enn blant dem som viser alvorlig problematferd først i ungdomsalderen.

I Norge antas dette å ramme én til to prosent av et årskull. Disse barna kan fort havne i trøbbel seinere i livet – og stå for mye av den alvorlige kriminaliteten i samfunnet.

Kan foreldrepraksis predikere CU-trekk hos barn?

Internasjonale studier har pekt på at lav varme hos foreldrene kan predikere CU-trekk hos barna. Det samme gjelder inkonsekvent oppdragelse eller overdreven streng foreldrepraksis.

Andre studier tilsier en omvendt rekkefølge: At CU-trekk hos barn bidrar til en overdreven streng foreldrepraksis.

Hva så forskerne på?

Atferdssenterets studie – som omfatter drøye tre hundre barn og deres familier – så særlig på om endret foreldrepraksis ville påvirke den negative atferden til barn med et høyt nivå av CU, sammenliknet med atferden til barn med et lavere nivå av CU.

Funn fra studien viser at det er de barna med lavest grad av CU-trekk som viser mest positiv utvikling i etterkant av PMTO-behandling. Dette framkom tydelig i så vel foreldrerapportering og selvrapportering, som i terapeutrapportering og i lærerrapportering.

Hjelper det med behandling?

En systematisk litteraturgjennomgang (Frick et al., 2014) konkluderer blant annet med at barn med en høy grad av CU-trekk, har dårligere prognose ved behandling. Av tjue studier var det hele 18 – altså nærmere 90 prosent – som rapporterte at de med høy CU viser lavere behandlingsutbytte enn de med kun atferdsproblemer.

Resultatene fra Atferdssenterets studie tilsier at det er mulig å observere lite empatisk atferd i samspillsituasjoner blant barn med atferdsproblemer, og at barn med høy grad av denne typen atferd kan ha behov for behandling utover den som et program som PMTO kan bidra med. Kanskje vil de kunne ha nytte av en mer intensiv versjon av foreldretrening eller av tilleggselementer som for eksempel trening i å ta andres perspektiv.

Tekst: Astri Vannebo
Illustrasjon: Tidsskriftets forside (Clinical Child Psychology and Psychiatri)
Portrettfoto Gunnar Bjørnebekk: Atferdssenteret

Bjørnebekk, G., & Kjøbli, J. (2016). Observed callousness as a predictor of treatment outcomes in parent management training. Clinical Child Psychology and Psychiatry. Ahead of print doi: 10.1177/1359104515621961.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.