Dette framgår av en hovedoppgave ved Psykologisk institutt, utført av Audun Formo Hay og Åsmund Sveinsson. Atferdssenterets forskningsdirektør, Terje Ogden, har vært veileder for de to under dette arbeidet.
Atferdssenteret har utviklet tre behandlingsprogrammer rettet mot ungdom; FFT (Funksjonell familieterapi) for ungdommer med lavest problembelastning, MST (Multisystemisk terapi) for dem med noe høyere belastning – og altså TFCO for ungdommer med store og komplekse vansker.
Deltakere i studien var ungdommer fra Østlandet, som alle fulgte én av de tre behandlingsforløpene innenfor perioden 2009–2015.
Studien viser at ungdommene i TFCO-utvalget hadde høyere totale atferds- og risikoskårer enn ungdommer i FFT- eller MST-behandling.
Sammen med FFT og MST ser TFCO-modellen ut til å kunne inngå i en tiltakskjede av evidensbasert behandling for ungdommer med alvorlige atferdsproblemer.
Et alternativ til institusjonsplassering
TFCO-behandlingen er et alternativ til institusjonsplassering – og ungdommene blir plassert i spesialiserte fosterhjem. Modellen ble innført i Norge i 2008, men det har til nå ikke vært utført noen studier på TFCO i norsk kontekst.
Også internasjonalt har forskningen vært begrenset. En relativt liten målgruppe gjør forskningen noe vanskelig. Mens amerikanske effektstudier tilsier at TFCO er virksom sammenliknet med annen behandling, har nyere effektstudier fra Sverige og England gitt mer blandete resultater.
Teorien bak TFCO
Behandlingsprinsippene i TFCO-modellen baserer seg på oppsamlet kunnskap om institusjonsbehandling. Det er særlig to områder som peker seg ut som problematiske.
For det første kan det oppstå såkalte lærings- eller smitteeffekter, der ungdommene forsterker hverandres utagerende problematferd eller rusmisbruk. Noe som i verste fall kan medføre at ungdommer med moderat risiko for seinere kriminalitet tar skade av å plasseres sammen med høyrisikoungdommer. Det andre problemet er manglende økologisk validitet. Det vil si at ungdommene på institusjonen lærer og tilpasser seg et miljø som er ulikt det de skal leve i etter oppholdet.
Spesialiserte behandlingsfosterhjem
TFCO-behandling er utviklet for å minimere de kjente risikofaktorene ved institusjonsbehandling, gjennom at ungdommene i stedet får opphold i spesialiserte behandlingsfosterhjem. Ungdommens egne foreldre blir involvert hele veien for å styrke deres foreldreferdigheter.
Studier viser at enkelte kvaliteter ved foreldrenes oppdragerstil kan predikere barn og unges grad av negativ atferd. Sentralt står bruk av streng og inkonsekvent disiplin, mangelfullt tilsyn, samt mangel på positiv involvering og belønning for prososial atferd.
Teorien om tvingende samspill (Coercion theory; Petterson, 1982) vektlegger at utagerende problematferd både utvikles og opprettholdes av problematisk samspill mellom ungdommen og dennes foreldre. Problematferden framtvinger uheldige reaksjoner fra foreldrene, noe som igjen opprettholder atferden.
TFCO-modellen etterstreber derfor å bryte det tvingende samspillet ved å redusere ungdommens utagerende problematferd, og samtidig styrke foreldrenes foreldreferdigheter.
Konkluderer
Forfatterne bak hovedoppgaven konkluderer med at TFCO-behandlingen ser ut til å treffe den tiltenkte målgruppen, samt å utfylle andre behandlingstilbud i Norge, noe som tilsier at metoden er innført på en hensiktsmessig måte.
Følgelig mener de at funnene gir holdepunkter for at en videre evaluering av programmet i norsk kontekst vil være meningsfull.
Hay, A. F., & Sveinsson, Å. (2016). Treatment Foster Care Oregon for ungdommer med alvorlige atferdsproblemer. Beskrivelse av behandlingstiltaket og undersøkelse av hvor godt det treffer målgruppen i Norge. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Med tillatelse fra forfatterne, vedlegges en PDF av deres hovedoppgave ved Psykologisk institutt.
