Første gjesteforeleser ut ved Atferdssenterets årlige fagkonferanse var Sarah Kate Bearman, professor ved University of Texas. Med mange års erfaring med utvikling, evaluering og implementering av effektive behandlingsintervensjoner for barn og unge, både som forsker og som kliniker, er hun blitt en kjærkommen samarbeidspartner for Atferdssenteret. Som i disse tider går nye veier i sitt utviklingsarbeid, gjennom utprøving og evaluering av behandlingsprogrammet MATCH.
Årets tema for fagkonferansen var Bedre hjelp til barn og unge med sammensatte vansker. Og det var da ganske naturlig å invitere Sarah Kate Bearman til å dele av sin innsikt på feltet, og ikke minst sine kunnskaper om nettopp MATCH.
Målsettingen med MATCH er å behandle depresjon, angst, traumatisk stress og atferdsproblemer hos barn og unge i alderen 6 til og med 14 år ved bruk av velkjente komponenter fra evidensbaserte intervensjoner for denne målgruppen. Behandlingskomponentene i MATCH er utformet som moduler for at de skal kunne anvendes på en fleksibel måte. Målet er å gjøre det enklere for terapeuten å håndtere komorbiditet og endringer i tilstandsbildet underveis og å skreddersy hvert terapiforløp til den enkelte families behandlingsbehov.
Den amerikanske forskeren har det siste året hatt ansvar for opplæring og oppfølging av fagteamet ved Atferdssenteret i utprøving og evaluering av MATCH i Norge. Under konferanseinnlegget viste hun det flytskjemaet som terapeutene kan benytte i behandlingen, og som illustrerer den fleksibiliteten som ligger i programmet, og hvordan behandlerne kan bevege seg mellom elementer innenfor ulike evidensbaserte metoder – avhengig av hvilke problemområder som avdekkes underveis – og som barnet eller ungdommen trenger å møtes på.
Sarah Kate Bearman refererte også til en publisert amerikansk studie, hvor en sammenliknet resultater fra MATCH, fra andre programmer og fra «vanlig praksis», og kunne fortelle:
– MATCH kom best ut for gruppen av barn og unge med sammensatte vansker.
– En tjeneste for tjenestene
Forut for Sarah Kate Bearmans grunnleggende innføring i MATCH, hadde Atferdssenterets direktør, Terje Christiansen, ønsket de rundt 430 deltakerne varmt velkommen. Han benyttet anledningen til å si noen ord om hvilke oppgaver både Atferdssenteret – og de øvrige kunnskaps- og kompetansesentrene – nå må ha høyt oppe på sin agenda.
Han snakket om den pågående gjennomgangen av kunnskaps- og kompetansesentrene, og viste til mandatet til utvalget, hvor det heter at sentrene skal samordne sin virksomhet for å:
• Være «en tjeneste for tjenestene»
• Bygge bro mellom forskning og praksis
• Medvirke til at det tas kunnskapsbaserte beslutninger i tjenestene og i forvaltningen
• Understøtte helhetstenkning og samhandling
Utfordringen er å bistå de kommunale tjenestene operasjonelt – og samtidig holde trykket oppe på fagutvikling og forskning. Videre vektla han at både de regionale og de nasjonale sentrene fortsatt må være rustet til å gå i dybden og dokumentere hva som er best praksis.
– Det blir viktig å ta vare på kunnskaps- og kompetanseproduksjonen samtidig som virksomheten knyttet til tjenestestøtte til kommuner og spesialisttjenestene blir styrket og at samarbeidet sentrene imellom bedres, slik at de evner å samordne sine initiativer. Kanskje de største utfordringene ligger nettopp i å samordne kunnskapsoverføringen og implementeringsstøtte til tjenestene?
– En god barndom varer livet ut
Også i år hadde barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne takket ja til å åpne konferansen. Hun berømmet Atferdssenteret for gjennom flere år å ha tatt opp dette med å se ulike tjenester i sammenheng, noe hun også selv er svært opptatt av.
– Mitt mål er at alle barn og familier skal få den hjelpen de trenger for å ha gode liv. For å få til det, trenger vi gode koordinerte tjenester, framhevet hun – og la videre vekt på at godt samarbeid mellom ulike tjenester er helt grunnleggende for å lykkes med forebygging og for å kunne gi hjelp til hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom med ulike typer vansker.
– Det var en som sa til meg: Det finnes ikke vanskelige barn, det finnes bare barn som har det vanskelig. Det er deres oppgave å oppdage de barna, og hjelpe dem til en tryggere og bedre hverdag enn de hadde før, sa ministeren til salen, og tok også med et favorittsitat: – En god barndom varer livet ut!
Hun avrundet med å dele et dikt hun er blitt veldig glad i: La meg være barn, av Ragnhild B. Waale. Hele hilsningstalen til «barneministeren» Solveig Horne finner du her, inkludert det fine diktet, La meg være barn.
Små glimt fra parallellsesjoner
Konferanseprogrammet hadde et stort spenn, både av temaer og av forelesere. Hva å velge? Vi tittet innom temaer som
• PMTO-prinsipper i fosterhjemsarbeid: Sidsel Stuve og Birte Pamer Voskuilen, fra Bufetat region Vest, delte raust fra sine kurs for fosterforeldre – som får svært gode tilbakemeldinger: Livet innad i familiene roer seg ned. Konfliktnivået dempes. De forteller: – Noe av det morsomste vi gjør i jobben er å holde disse kursene. Det er mye humor og latter underveis. Vi ser også at fosterforeldrene setter pris på erfaringsutvekslingene de har seg imellom.
• Om læringsbasert rusbehandling for ungdom: Her fikk vi suksesshistorier som grep forsamlingen til fulle. MST-konsulent Grethe Elin Larsen, MST-terapeut Merete Pettersen og MST-veileder Kari Berg fortalte om sitt arbeid med ungdommer langt ute i risikosonen. Trøbbel på skolen, trøbbel i hjemmet, trøbbel med rus. Gjennom dedikert arbeid med familiene rundt ungdommene, oppnådde en helt målbare resultater. Foreldrene fikk verktøy til å håndtere sine utsatte ungdommer – og ungdommene greide å hente seg inn, gjennom til dels strenge regimer, som de også selv var blitt invitert inn til å sette rammene for.
Psykisk helse i barnevernsinstitusjonene
Mot slutten av den to dager lange konferansen var det NTNU-forskernes tur. Nanna Sønnichsen Kayed og Thomas Jozefiak representerte det forskermiljøet ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU, som tidligere i vår la fram rapporten Psykisk helse hos barn i barnevern.
Med støtte fra Bufdir, Helsedirektoratet og med innsats fra egen forskerstab, gikk de løs på oppgaven. Resultatet av undersøkelsen har vært kjent noe tid, og Atferdssenteret syntes det var viktig og riktig å få formidlet resultatene også på sin fagkonferanse. Internasjonal forskning tilsier at svært mange barn på barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser. Flertallet får ikke hjelp.
• Undersøkelsen ved NTNU rommet rundt 400 barn og unge i alderen ti til tjue år.
• Svært mange av dem hadde sammensatte problemer av psykisk art.
• Langt fra alle hadde fått hjelp, eller tilbud om hjelp, de siste tre månedene.
• Barnevernsbarna har et udekket behov for tjenester fra psykisk helsevern, som ville blitt utløst som en rettighet om de hadde vært i BUP-systemet.
• Selvrapporteringen viser at de ligger langt under snittet på områder som fysisk velvære, følelsesmessig velvære, selvbilde, venner og skole.
– Bekymringsfullt, konstaterte NTNU-forskerne.
– Har vi lært noe?
Til å oppsummere og avrunde inntok Atferdssenterets forskningsdirektør scenen i Oslo Kongressenter. Han startet med å stille spørsmålet om vi har lært noe? Gjennom alle våre år med forskning, utvikling og praksis – og svarer heldigvis: – Ja, vi er blitt klokere!
– Vi differensierer nå mer innenfor den store sekken som kalles atferdsproblemer, og som rommer mange avskygninger.
Mye ny kunnskap kommer stadig fram, uten dermed sagt at gjeldende kunnskap er utdatert.
– Men det blir bare stadig viktigere å knytte sammen forskningsfronten og praksis på enda bedre måter.
Terje Ogden ga forsamlingen en vegg-til-vegg-oppdatering på kunnskapsstatus. Han snakket om ekspansjonen i hjerneforskning, om selvregulering hos barn, om tenkning og atferd – og om de barna som mangler vennskapsferdigheter. Videre om risikofaktor nummer én; manglende tilsyn sammen med overdrevent streng og fiendtlig oppdragelse, noe som lett skaper aggresjon og vold hos barn og unge.
Bildet er stort og det er sammensatt. Programmene vi benytter for å avhjelpe problemene hos barn og unge er gode og evidensbaserte.
– Med MATCH tar vi et steg videre og over i noe som etter alt å dømme kan hjelpe også alle de barna og ungdommene som har mer sammensatte problemer.
Portrett av Sarah Kate Bearman: University of Texas.
