Special Menu

Du er her:

Krav til god rusbehandling

– For å være sikre på å gi god rusbehandling til ungdom i tidlig ruskarriere, må vi ha dekning for at behandlingen virker, sier psykologspesialist og spesialrådgiver Knut Taraldsen ved Atferdssenteret.

I dag holder han plenumsforelesning sammen med forskerne Per Holth og Torbjørn Torsheim under Nasjonal fagkonferanse 2009, i regi av Atferdssenteret. Temaet for årets konferanse er Atferdsvansker, rus og psykiske problemer. Taraldsen mener følgende krav må stilles til behandlingstiltak som skal tilbys ungdom:

– Behandleren må kunne systematisk beskrive hva han eller hun gjør. Resultatene bør systematisk evalueres, evalueringen må si noe om virkning over tid, det bør være lav drop-out fra behandlingen, den bør være gjennomførbar og etablere alternativ atferd. Og behandlingen må ikke ha skadelig effekt, sier han.

Mye bra arbeid, men lite systematisert

Ifølge Knut Taraldsen foregår det trolig mye bra arbeid på rusfeltet, men han har opplevd at det er vanskelig å finne dokumentasjon, og at kunnskapen som finnes ikke er systematisert. I tillegg synes han det er vanskelig å se om det følges noen spesiell metodikk. I dag tilbys rusbehandling til ungdom innenfor barnevernsinstitusjoner, psykisk helsevern og behandlingskollektiver.

– Med utgangspunkt i norske forhold, vil vi presentere to metoder. De har lovende resultater i Norge. Internasjonalt finnes det allerede studier som viser at dette er effektive behandlingsmetoder, sier Taraldsen.

Metodene

Metodene er:
• Multisystemisk terapi (MST) /Multisystemisk terapi (MST) forsterket med læringsbasert rusbehandling
• Læringsbasert rusbehandling

– Fordelene med disse metodene i motsetning til institusjonsbehandling er at de kan gis i ungdommens naturlige miljø og at de er mindre ressurskrevende. Samtidig unngår man å påføre ungdommen skadevirkninger som ofte kan følge med institusjonsbehandling, mener Knut Taraldsen.

Møter familien hjemme

I MST møter terapeuten familien hjemme, og setter konkrete mål sammen med ungdommen og familien fra uke til uke. Formålet med behandlingen er å styrke familiens samhold og omsorg for hverandre, styrke foreldrenes oppdragelsespraksis, gjenopprette kontakt med positive venner og øke ungdommens deltakelse i positive fritidsaktiviteter, hindre kontakt med negative venner, bedre ungdommens prestasjoner i skole eller arbeidsliv, styrke kontakten mellom familien og det sosiale nettverket og sette familien i stand til å løse framtidige problemer.

Data over ungdom som henvises til MST, viser at 44 prosent har rusmisbruk i henvisningsgrunnlaget.

– MST med Læringsbasert rusbehandling bedrer effekten, men er mer krevende å gjennomføre. Det innebærer blant annet systematisk kartlegging av rusomfang, og omstendigheter, handlinger og konsekvenser ved rusepisoder, forklarer Taraldsen.

Positive og negative konsekvenser

Metoden innebærer at foreldrene gir ungdommen positive konsekvenser ved å la være å ruse seg, mens rusing fører til negative konsekvenser. Mye av terapeutens oppgave ligger i å jobbe med ungdommens motivasjon for å gjøre noe annet. I tillegg følges ungdommen opp med tester av hvorvidt hun eller han fortsatt bruker rusmidler.
– Metoden innebærer dessuten komponenter fra kognitiv terapi, for å hjelpe ungdommen å utvikle ferdigheter i egenkontroll. Det handler om å oppsøke andre arenaer, unngå miljøer som kan føre til rusing og utvikle ferdigheter til å si nei, forklarer Knut Taraldsen.

MST – med læringsbasert rusbehandling

MST med Læringsbasert rusbehandling krever separat opplæring av MST-teamet, og terapeuten må følges tett opp av veileder og konsulent for å sikre at ungdommen og familien gis behandling etter metoden.

Forsker Per Holth ved Atferdssenteret har stått bak den norske studien av MST forsterket med Læringsbasert rusbehandling. Undersøkelsen er den første i Norge som tar for seg implementering av en evidensbasert behandling av ungdoms rusbruk i behandlingsmiljøer som gir familie- og nærmiljøbaserte tilbud.
 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.