Special Menu

Du er her:

Disputerte på barns selvregulering

Agathe Backer-Grøndahl har vært en av forskerne på Atferdssenterets longitudinelle studie Barns sosiale utvikling. Nå har hun forsvart sin doktorgradsavhandling om barns selvregulering.

Agathe Backer-Grøndahl.Barns evne til selvregulering kan påvirke hvordan de gjør det – og har det – på skolen.

Dette er blant hovedfunnene i Agathe Backer-Grøndahls avhandling. Backer-Grøndahl har brukt data fra studien Barns sosiale utvikling, der over elleve hundre barn og deres familier er blitt fulgt fra barna var seks måneder og ut andre klasse i barneskolen.

I avhandlingen har hun testet et mål på barns temperamentsbaserte selvregulering, og bruker dette som grunnlag for en diskusjon om måling av selvregulering i forskning. De statistiske sammenhengene i avhandlingen viser dessuten at det kan være meningsfullt å skille mellom såkalt «kald» og «varm» selvregulering, der sistnevnte dreier seg om selvregulering i situasjoner med en betydelig emosjonell komponent. Kald selvregulering viser til selvregulering i nøytrale situasjoner.

Selvregulering og skoleprestasjoner

Barna som viste høyere grad av kald selvregulering da de var fire år, ble vurdert av lærere til å gjøre det noe bedre på skolen, enn de som skåret lavt på slik selvregulering. God kald selvregulering var også forbundet med færre internaliserende vansker. Selv om sammenhengen mellom kald selvregulering og internaliserende vansker og skolefaglig kompetanse i første klasse (men ikke i andre klasse) ikke var statistisk signifikante med kontroll for barnas språkferdigheter, ble størrelsen på sammenhengene ikke betydelig redusert.

Selvregulering og sosial kompetanse

Backer-Grøndahl fant også at barna med bedre varm selvregulering ble vurdert til å ha færre eksternaliserende vansker og bedre sosial kompetanse. Det ser også ut til at varm selvregulering kan ha en effekt på skolefaglige ferdigheter via sosial kompetanse og eksternaliserende vansker.

Bra med søsken i nær alder

I avhandlingen har Backer-Grøndahl også studert hva som kan forklare individuelle forskjeller i selvregulering. De barna som hadde søsken i nær alder før de fylte tre år, viste noe bedre varm selvregulering enn de uten, noe som kan skyldes at søsken er nødt til å dele foreldrenes oppmerksomhet, samt lære seg å vente, dele osv. Barn fra familier med høy sosioøkonomisk status hadde noe bedre kald selvregulering enn barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status, noe som gjenspeiler funn fra andre land.

Prøveforelesning 31. januar 9.15–10.00. Forsamlingssalen, Psykologisk institutt.
Disputas 31. januar 11.00–14.00. Forsamlingssalen, Psykologisk institutt
.

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.