Barnet som rammes har aldri skylda!
Det var i alle fall alle enige om rundt bordet, etter at direktør Terje Christiansen hadde ønsket velkommen.
At et barn utvikler atferdsproblemer vil alltid ha sammensatte årsaker, hvor konteksten spiller en selvfølgelig og stor rolle. Men det er like fullt barnet som må stå i sentrum for tilnærmingen. Barnet og dets nære omgivelser og omsorgspersoner.
Oppdraget
Forskningsdirektør Terje Ogden la fram hovedtrekkene ved Atferdssenterets tilblivelse og arbeid for å fylle sitt oppdrag. Gjennom å integrere forskning og praksis skal senteret utvikle tverrfaglig kunnskap og styrke kompetanse i arbeidet med å forebygge og intervenere i forhold til alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge.
Han framholdt også hvordan senteret skiller seg ut fra andre kompetansesenter ved sitt tredelte virke gjennom arbeid med forskning, utvikling og implementering.
Senterets fagdirektører, Elisabeth Askeland (barn) og Bernadette Christensen (ungdom), supplerte og besvarte spørsmål på sine respektive felt.
Saker rundt bordet
Med seg i delegasjonen hadde Solveig Horne departementsråd Eli Telhaug, statssekretær Maria Hoff Aanes og fagdirektør Eirunn Lysø.
Her er noen av sakene, spørsmålene og problemstillingene som kom opp rundt bordet:
- Hvordan å nå fram til de barna og familiene som virkelig trenger hjelp?
- At innsatsen rettes inn mot familiene. Om hvordan familiene styrkes gjennom støtte og rådgivning.
- Om at hjelpen er lokalt basert, knyttet til lokale organisasjoner og institusjoner som skole, naboer og nettverk.
- Om at plassering utenfor hjemmet må være en siste utvei.
- Om viktigheten av implementering; om hva som hemmer og fremmer arbeid med å få tiltak til å virke.
- Verdien av evidensbasert praksis.
- At senteret er mer opptatt av et godt og forankret samarbeid enn akkurat hvilke etater vi samarbeider med.
- At mantraet må være forebygging og tidlig innsats.
- Om at kompetansen ved Atferdssenteret må få en plass inn i relevante utdanningsløp.
− Ikke konkurrenter
I arbeidet med barn og unge med atferdsproblemer, er god implementering alfa omega.
− Grunnleggende for den gode implementering, er forankring i ledelsen, enten programmer implementeres gjennom organisasjoner som Bufetat eller BUP eller ved skoler og i kommuner, framholdt fagdirektørene.
− Hvem er konkurrentene deres på dette feltet, spør en i delegasjonen.
− Vi tenker ikke at vi har konkurrenter. Bare samarbeidspartnere, understreker fagdirektør Elisabeth Askeland. Behovet er så stort. Det er plass til så mange.
Det mangler ikke på utfordringer…
Mot slutten av møtet oppsummerte Terje Ogden noen av de mest aktuelle utfordringene på senterets agenda:
- Å nå ut til flere praksismiljøer og til barn og familier som trenger hjelp.
- Skolegang for barnevernsbarn i familiebaserte behandlingsprogram, i fosterhjem og institusjoner.
- Familie- og nærmiljøbasert rusbehandling («Læringsbasert rusbehandling» − LBR) og tidlig innsats for utsatte barn og familier («Family−Nurse Partnership»).
- Integrering av forskningsbaserte behandlingstiltak for atferdsproblemer, angst, depresjon og traumer (MATCH).
- Rutiner for kvalitetssikring og videreføring av tiltak med høy grad av implementeringskvalitet og tiltaksintegritet.
Helsesøstrene
Fortellingen om implementeringen av Atferdssenterets virkelige lavterskelprogram, TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko), ute i kommunene, med helsesøster som en helt essensiell brikke, vakte munterhet i delegasjonen − siden helsesøster viste seg å være blant statsrådens absolutte hjertebarn!
I et av prosjektene nevnt ovenfor − Family−Nurse Partnership − har helsesøstrene en om mulig enda mer sentral rolle. Vordende mødre, i definerte faresoner, følges opp både i svangerskapet og senere gjennom småbarnsperioden. Programmet har høstet svært gode resultater i andre land.
Et positivt møte
Oppsummeringen fra senterets side etter møteslutt, var enstemmig: Her var det mange gode og relevante spørsmål. Styreformann Tore Hansen fikk siste ord.
− Et positivt møte med en både lydhør og interessert statsråd.
Foto: www.regjeringen.no
