Totalt 65 skoler, 14 000 elever, 4 000 lærere og 3 000 foreldre deltar i undersøkelsen. Dette er den aller første studien i Norge hvor man har undersøkt alkoholforbruket hos så unge mennesker.
− Ganske sjokkerende tall, sier Mari-Anne Sørlie, forsker ved Atferdssenteret. Sammen med Torstein Torsheim, Universitetet i Bergen, og to av sine kolleger ved Atferdssenteret, Gunnar Bjørnebekk og Asgeir Røyrhus Olseth, har hun nå sluttført en artikkel om funnene.
Høyrisikobarn
− Vi vet fra internasjonal forskning at unge som begynner å drikke før de fyller femten år, blant annet løper en fire ganger så stor risiko for å bli alkoholikere, sammenliknet med dem som først begynner å drikke som tjueåringer, sier Sørlie. Så de nevnte 11−12-åringene er virkelig høyrisikobarn!
Foreldrefaktoren
Hva er det så som predikerer tidlig alkoholstart?
Undersøkelsen målte effekter av flere faktorer, både individuelle faktorer som for eksempel kjønn og etnisitet og kontekstuelle forhold knyttet til hjem og venner. Og her er det foreldrefaktoren som særlig slår inn. Det dreier seg om foreldremonitorering, altså hvor godt foreldrene følger med på hva barna deres egentlig driver med og hvem de er sammen med.
− I tilfelle hvor foreldrene ikke følger med, ser vi en betydelig økt risiko for at barnet deres kan komme til å få et altfor tidlig møte med rus, sier Sørlie.
Venner som drikker
Nest etter foreldrene, er det vennenes atferd som slår sterkest ut i undersøkelsen.
− Om en 11−12-åring har minst to venner som drikker, øker risikoen betydelig for at også vedkommende starter å drikke tidlig. Barnas etniske bakgrunn hadde imidlertid ingen innflytelse på alkoholbruken.
Født sånn eller blitt sånn?
Undersøkelsen tok også høyde for såkalt underliggende personlighetsstrukturer i hjernen, altså hvordan vi er skrudd sammen fra fødselen av. Og for å spørre med Eia: − Er en tolvåring på fylla født sånn eller blitt sånn?
− Blitt sånn, om en tar i betraktning den nevnte påvirkningen fra foreldre og venner. Men vi kan også, litt flåsete si, i noen grad «født sånn». Av medfødte personlighetstrekk, snakker vi om to ulike systemer i hjernen som regulerer atferd: Behavioral Inhibition System (BIS) og Behavioral Activation System (BAS). Kort sagt: BAS-barn er impulsive, søker nye utfordringer og er følsomme for positive belønninger. Mens BIS-barn er mer engstelige av natur og mer opptatt av konsekvensene. Vi antok at BAS-barn sannsynligvis ville være mer tilbøyelige til å teste grenser og prøve alkohol enn BIS-barn. Hvilken betydning slike personlighetskjennetegn hadde på barnas bruk av alkohol viste seg imidlertid å være forskjellig for gutter og jenter − og dessuten avhenge av hva slags oppvekstmiljø de hadde, avslutter Mari-Anne Sørlie, som nylig presenterte de ferske resultatene på Atferdssenterets nasjonale fagkonferanse på Oslo Kongressenter.
